Nå er det slutt

Forholdet vårt er over. Jeg hadde håpet og slippe å måtte gjøre det skriftlig, hadde trodd du hadde fått med deg de små signalene den siste tida. Javisst, vi har kjent hverandre lenge og forholdet har til tider vært tett og lidenskapelig. De siste turene vi hadde sammen var fantastiske, sola skinte og du viste deg fra din beste side. Men du vet, det kjølner med tida. Det er lett å gå trøtt av hverandre og vårt forhold var av dem som bare ikke kunne vare lengre. Du begynner å eldes, din tid er over. Jeg trodde du hadde innsett at du begynner å se sliten ut i kantene. Jeg vet det er hardt å høre, men du har fått en yngre konkurrent. Og du, det nytter ikke be på dine knær, jeg vil ikke ta deg tilbake igjen. Det å smyge seg rundt huset mitt, ja til og med legge seg ned på plenen min midt på dagen, - det ser bare ikke bra ut. Hold deg for god til det. Det er slutt! Du må forlate meg nå, herr Vinter. Unge virile herr Vår står ved døren og er velkommen inn. Takk for alt du har gitt meg av gleder og utfordringer for denne gang.

Symaskinen

er en trofast følgesvenn gjennom år. Jeg har aldri hatt oppvaskmaskin eller tørketrommel og folk spør meg hvordan det går an å leve uten. De samme folka har kanskje ikke symaskin, og jeg forstår ikke helt hvordan det går an å leve uten. Men så er jeg heller ikke flink til å "bruke og kaste". Det må ligge i ryggmargen et sted. Nedarvet i generasjoner. Å ta vare på og utnytte best mulig er èn ting. Å skape noe nytt av det som kunne se ut til å vøre ubrukelig er noe annet. Utallige glidelåser er byttet, hull på bukseknær er lappet og nye plagg  er sydd av gamle klær i årenes løp. Ikke alt er like "fancy" eller "up to date"- men unikt og originalt må det vel kunne kalles. Det gir en egen tilfredsstillelse å skape noe nytt, noe kanskje ingen andre har - eller noe som blir akkurat slik jeg hadde ønsket det. Mange ganger har jeg gått i butikker og sett på klær og tenkt, nei - dette har 1000 andre også. Så har jeg gått hjem og laget min egen vri på idèen.

Men når sant skal sies, ... det skaper endel rot når jeg har sy-dager :-D Jeg må jo dra fram ulike stoffer og trådsneller og bånd ...osv. Og jeg vet jo ikke helt hva jeg får bruk for med det samme, så det blir lett i meste laget... Da kan det være godt å kunne ha kreative dager med symaskinen når mannen i huset er ute på reise, så slipper han irritere seg over det som flyter utover.

Så hender det at han spør - hva skal du bruke det til? Det hender jeg blir svar skyldig - for det er jo ikke alle idèer som er tenkt til en spesielt formål før de blir satt ut i livet. Jeg må jo se hvordan det blir og om det er duganes, før jeg bestemmer meg. Kanskje kan en venn gledes over ei toalettmappe med gode ønsker inni ? Kan hende klarer jeg ikke gi det fra meg eller selge det? Kanskje bærer jeg plagget selv og - nettopp du ser det og spør om jeg kan sy noe lignende til deg? I dine farger og slik du har sett det for deg - men aldri funnet hos kjedene som prøver å bestemme hva du skal like.

 unikt og originalt

 ...pure love...pure happiness....pure joy...pure grace...pure laughter....pure excitement.....pure .....

neve- nyttig? er du av dem som alltid famler og leter ?

 mobiletui med karabinkrok til å hekte i beltespenna eller hanken på veska eller ryggsekken

 gjenbruk av gammelt dongeri-skjørt

Nå begynner min kjære venn symaskinen å bli sliten, den har fulgt meg i nesten 30 år og (- unnskyld symaskin -) ikke vært på service en eneste gang. Utfordringen er at ingen i nærheten fører dette fantastiske merket lengre, og ikke noen jeg vet - vil ta i mot en sliten stakkar for overhaling og smøring eller hva de nå gjør på symaskin-spa ? Jeg tørker litt støv av den og prøver å skru litt til her og der, men etter tusenvis av timer og søm tilsvarende mange runder rundt jorda ved ekvator, er det kanskje ikke rart at den er sliten. Han hoster litt når jeg drar fram en ny luggesåle og klapper han vennlig på toppen og ber han holde ut litt til. Og han traver enda litt til.  Han er tross alt en trofast gammel venn!

Cup cakes

Små luer så søte at de er til å "spise opp" er populære. 

Jeg strikker dem gjerne  -

jordbærmuffins, blåbærmuffins  eller kanskje sitronmuffins?

Møtte ei lita jente med skinnende gul cup cake-lue på butikken i dag, den skinte som ei sol.

Minnet meg om at våren er her, 

for noen dager siden var skiføret fantastisk og lokkende -

nå vinner sola og varmen med litt hjelp fra regnet.

 Deilig å komme ut om morran og høre tjelden og måsen rope i fjæra,

 orrfuglen kaller i lia og trofaste herr kjøttmeis 

 takker høflig for maten og jubler meg velkommen ut til den nye dagen.

Nevenyttig ?

Tid for å tenke 

og lytte

og oppdage...

et hjerte kommer 

flytende mot meg

skapt av is

formet av 

sakte gynging i bølgene

stopper opp

og sier

Du er elsket!